top of page

Hvorfor økologiske blomster?

Å dyrke økologiske handler om å utvikle og forstå plantene som dyrkes, arbeide i takt med årstidene, arbeide med jordforbedring og la plantene modnes i sitt tempo, - slik at smak, farge og duft kan utvikles for å komme til sin fulle rett. Men det handler også om å ta bort kjemikalier som skader mennesker og natur. Debio-merket er et kvalitetsstempel som viser at vi bryr oss om dyrene, jorden og de vekstene vi dyrker - at det er sunt for mennesker og dyr å spise. Blomster er noe av det vakreste vi har og kan gi bort, men hvordan gjøre dette bærekraftig?



FioriBlomster er en av få økologiske Debio-sertifisert blomstergårder i Norge. Vi blir kontrollert en gang pr. år og må forholde oss til strenge retningslinjer. Gleden er derfor stor når vi hvert år mottar et diplom - som er beviset på at vi gjøre de "rette tingene" for å ta vare på jorda, innsektene og blomstene - det viktige kretsløpet vårt.


Vi står nå foran et paradigmeskifte og vi vet det nå er tid for å handle!! FN sitt bærekraftmål som skal innfris i 2030 er verdens felles dugnad for å redde jorda vår. Ja det høres drastisk ut, men vi vet at det er sant og vi må alle ta et felles ansvar.


Et av bærekrafts målene er nr.12: Ansvarlig forbruk og produksjon. Hvordan står det egentlig til med blomstergeskjeften i Norge og hva vil det si å være bærekraftig i denne sammenhengen? Det handler om å vise et sosialt, økonomisk og miljømessig ansvar. Vi snakker om «det grønne skiftet» som betyr at vi alle må gjøre samfunnet litt mer miljøvennlig dag for dag, og ta ansvarlige valg.

Blomsterindustrien er stor, og det omsettes for milliarder av kroner i året på verdensbasis, men denne industrien hører dessverre også under paraplyen; meget forurensende og utnyttende for naturressursene våre – jord, vann og strømforbruk, samt forurensende fly- og trailertransport over hele kloden.

Produksjon

Hva er det vi ikke ser når vi kjøper en bukett i en blomsterbutikk, på super ’n og på bensinstasjonen?

For en tid tilbake fulgte jeg et seminar i regi av danske "Vildefioler", som dyrker økologiske blomster på friland i København. De satte søkelys på hvordan det står til i blomsterbransjen og hvordan gjøre den mer bærekraftig. Bjarne W. Strobel, (Miljøkemi) fra København Universitet hadde et innlegg om blomsterdyrking med fokus på sprøytemidler og miljø. Jeg synes dette var tankevekkende.


Norge og Danmark kjøper blomster fra Tanzania og Kenya. I Kenya dyrkes det snittblomster, til hele Europa, langs hele sydkysten og ved sjøen Naivasha, har gartneriene tilgang til kunstvanning. Den store produksjonen av blomster krever mye vann som går til blomstermarker og drivhus. Avløp fra husene går tilbake i sjøen med næringsstoffer og pesticider. Resultatet av dette forklarer Strobel er at vannstanden minsker, og vannet er uklart av alger og forurensning. Det er knapphet på rent vann til fisking og husholdning i området. Det er kamp om vannet.


Pesticider

Skadedyr og sopp utvikler seg raskt i varmt klima og i drivhus. Her kommer pesticidene inn. Blomstene som importeres til bl.a. Norge er sprøytet mange ganger før de er klar for salg bl.a. også for at vi ikke skal få fremmede skadedyr inn i butikkene, hjemme og ut i vår egen natur, - som jo også er en utfordring.


Herr Stobel fortalte også at det er gjort en studie i samarbeid med Danmark og Kenya. Dette var prøveresultatet fra Kenya, der f.eks. en vanlig rose, Akito er sprøytet 16 ganger for midd, 14 ganger for insekter og 20 ganger for sopp før den blir eksportert til Europa. De prøvde også å bekjempe med green boks, som er bruk av levende organismer for å bekjempe skadegjørere, for å redusere sprøytebruken. Resultatet ble da 4 ganger for midd og 18 ganger for insekter og sopp. Et tankekors! I norsk landbruk er det kun lov med 1-2 sprøyting i året.


Blomsterindustrien er komplisert. Vi vet også at nærmere 200.000 familier i Kenya livnærer seg av eksporten av snittblomster til Europa. De fleste blomstene går til grossister i Holland som så eksporterer dem videre til bl.a. Skandinavia. Vi vil jo gjerne støtte utvikling i Afrika, men det er viktig å sette krav til produksjon, beskyttelse av arbeiderene, redusering av kjemikalier og at blomstene blir sertifisert. Det jobbes internasjonalt med at blomsterindustrien skal bli mer transparent og bærekraftig gjennom organisasjoner som "Fari Trade" o.l.


Pesticidrester i blomster

I Belgia ble det for noen år tilbake gjort en studie om pesticidrester i blomster og hvordan det kan påvirke florister som jobber med dem. I 90 utvalgte buketter av gerbera, roser og krysantemum ble det funnet 107 forskjellige pesticider, og derav mange som er giftige for mennesker og miljø og forbudt i Danmark siden 1992. Dette studiet ble presentert av Regitze Chalmer og Charlotte Rehne Jensen som er kandidatstudenter, Miljøvitenskap ved Københavns Universitet, og som har gjort en lignende studie i Danmark, - bare ikke så omfattende.


Mange pesticider kan frigis med kontakt med hender og andre er fettoppløselige dvs. at de kan trenge inn i huden. Daglig kontakt over tid kan medføre kontakt allergier, dermatatis og andre hudlidelser og i verste fall kan det fremkalle kreft for mennesker som jobber med blomster hver dag. Det ble gjort en analyse av bomullshanskene som 20 florister laget buketter av, og etter analysen ble det funnet 111 aktive stoffer på hanskene. 37 forskjellige pesticider pr. hanskepar pr. dag. Av de intervjuede floristene var det ikke mange florister som brukte hansker når de behandlet blomstene, og de kunne spise og drikke samtidig. Da sier det seg selv at det ikke kan være særlig helsebringende når florister står med hendene i pesticider ca. 6 timer pr. dag gjennom et langt arbeidsliv.

Den opplyste forbruker

Så hva kan både produsenter og forbruker bidra med for at vi skal få en mer bærekraftig blomsterbransje?


Som lærer har jeg undervist elevene mine i hva de forskjellige merkene som varene i butikker er merket med egentlig betyr, og at også distribusjonskjeden til et produkt er viktig å kjenne til. Hvem produserer varen og er varen kortreist, nullreist eller kommer den langt vekk fra? Trenger vi kjøpe epler fra Belgia eller andre land når Norge produserer samme vare i samme tidsrom? Kan vi heller kjøpe varer fra andre land i de sesongen vi i Norge selv ikke kan dyrke?


Ja, norskproduserte varer er ofte dyrere enn importerte - og jeg har ikke noe umiddelbart svar på hvordan ting skal løses til det beste for både norske produsenter og forbrukere. Jeg opplever det allikevel som en absurd utnyttelse av arbeidskraft og naturressurser, når vi kan kjøpe 10 stk. roser til 79 kroner i matbutikkene våre over det ganske land, - når jeg som gartner vet nøyaktig hvilket arbeid som ligger bak hver eneste blomsterproduksjon! Beløpet vi betaler sier noe om hvor lite produsentene får og hvor enorme volumer som må til for at dette skal bli lønnsomt. I tillegg vet vi at vi bringer giften inn på våre hender og i våre hjem...


Leser du på pakningen ser du som forbruker også raskt hvor blomstene kommer fra. Et eksempel er nelliker som nesten alle er importerte fra Ecuador. Tenk det - fraktet over hele jordkloden til deg og meg som bor i grisgrendte strøk her oppe i nord. Dette er noe både du og jeg bør vite om og være bevisste på, neste gang vi kjøper blomster.


Jeg er en økologisk Debio sertifisert produsent, - en blomsterbonde som jobber hardt for at kundene skal få kortreiste og sunne blomster her i Norge. Jeg tar vare på miljøet ved ikke å bruke pesticider og kunstgjødsel, praktiserer vekselbruk og sørger for å nære mikroorganismene i jorden med giftfrie planterester og naturlig gjødsel. Jeg tenker på at denne jorden skal være næringsrik og dyrkningsmulig for mine barnebarn og etterkommere. Tenker på resirkulerbar emballasje og tar vekk all form for microplast...


Vi er etter hvert blitt en del blomsterdyrkere i Norge, som produserer kortreiste blomster og som tar naturen og klima på alvor. Vi praktiserer mangfold og ikke monokultur som mange store produsenter gjør og gjøre for volumsalg. (Monokultur skaper mer sykdom på plantene, da insekter som lever av skadedyr blir borte, noe som igjen betyr at man må bruke enda mer midler for å holde skadedyrbestanden i sjakk... osv. osv. Det er en annen diskusjon).


Vi mener det bør være plass for alle slik at kunden kan få velge! Det er stadig spørsmål om effektivitet og volum, men grådighet har også sin pris, når vi driver rovdrift på naturen. Det er kanskje på tide å ta to skritt tilbake for å se hva vi holder på med. Kan vi komme med nytenkning som gjør det mindre energikrevende å dyrke i drivhus i vintersesongen eller er det da vi skal importere fra Kenya og Cloumbia? Kan vi bli flinkere til å kjøpe mindre friske blomster, men heller gjenbruke naturen med fargesterke, tørkede blomster på vinterstid? Der er mange tanker og mange spørsmål...


Det er du som bestemmer!

Vi kan alle gjøre noen valg i hverdagen. Vi oppfordrer deg til å være bevist og spør. Start med å spørre i butikken hvor blomstene kommer fra? Er de sertifiserte? Er det en historie knyttet til blomstene som gjør det interessant for forbrukeren å støtte en lokal produsent? Blomsterbutikker og andre detaljbutikker tar dessverre ofte ikke inn norskproduserte blomster - og har avtaler med storprodusenter som hindrer små produsenter å komme inn på markedet. Det er derimot noen få blomsterbutikker som har begynt å ta inn økologiske, kortreiste blomster, og ære være dem for det. Vi mener at dere som kunde bør få velge. Vil dere ha kortreiste, lokale naturlig vakre blomster i den norske dyrkningssesongen fra mai-september? Eller vil dere ha importerte blomster fra langt-vekk-istan? Det er faktisk opp til deg og meg. Tenk på norske blomster som norske jordbær i sesong; Vil du betale litt ekstra for de søte gode fra den lokale bonden - eller de mer smakløse importerte fra fabrikker i Belgia? Its your choice ;)







bottom of page